Je suis triste
Hier soir, j'ai reçu la triste nouvelle que mon 'rayon de soleil' quand j'ouvrais ma porte-fenêtre grand ouverte à ma vallée en Languedoc, s'était éteint...
Chaque matin, il était là au jardin, sur son banc sous l'oranger, en me saluant avec une grande sourire et des mots gentils. Il était généreux. Nous avons goûté ses sardines grillées ( il y avait plus que nous pourrions manger, n'est-ce pas, Ninne ? ) Il est venu nous donner ses premiers figues du saison, sa femme aussi généreuse nous a donné sa confiture fait maison de fraises, d'abricots, d'oranges ( de l'oranger que je vois de mon balcon ), il nous a emmené quelques fois à Béziers pour notre train - en racontant des histoires des vignes de sa famille qu'on passait en route, des histoires de Béziers. Il disait toujours 's'il y a quelque chose, n'hésitez pas à me demander...
Quand j'y étais en octobre, il était malade depuis cet été, mais ils venaient de découvrir le cancer. Il commencait le traitement de cancer quand j'y était. Demain, il et sa femme allait partir en vacances, s'il n'aurait pas attrapé cette maladie terrible... Il était assis sur son banc le jour même qu'il mourût ! Quel choque énorme pour tout le monde, et surtout pour sa femme, ses enfants et ses petits-enfants !!!
Je pense très fort à toi, M-F et aux tiens, et suis heureuse que tu as ta famille et les villageois tout autour de toi maintenant dans ton deuil et ton chagrin !!!
I går kveld fikk jeg beskjed om at 'solstrålen' som strålte hver morgen når jeg åpnet balkongdørene i Languedoc, hadde sluknet.
Hver morgen var han i hagen, på benken under appelsintreet, og hilste meg blidt med noen hyggelige ord over gjerdet. Han var generøs. Vi fikk smake nygrillete sardiner (en spesialitet fra området; ikke smake, forresten, det var så mye at vi ikke klarte å spise opp alt til middag, ikke sant Ninne?).
Han kom med sesongens aller første fiken (jeg har aldri sett så store fiken!), og kona som er like generøs, kom med rykende varmt, hjemmelaget jordbærsyltetøy, aprikossyltetøy og appelsinmarmelade fra appelsintreet i hagen. Han kjørte oss til toget i Béziers noen ganger, og underveis fortalte han om familiens vinmarker som vi passerte på veien, og han fortalte om Béziers. Han sa bestandig at dersom du trenger hjelp til noe, må du bare si fra...
Da jeg var der i oktober, hadde han vært syk siden i sommer; de oppdaget kreften mens jeg var der og startet behandling. I morgen skulle han og kona reist på ferie sammen, men den måtte de avlyse. Samme dagen som han døde, satt han på benken i hagen om morgenen! For et enormt sjokk for kona, barna og barnebarna!!!
Jeg tenker på deg, M-F og på alle dine, og er glad for at du har hele den store familien din og hele landsbyen rundt deg i din store sorg!